Mye om mangt...

Vi hadde noen flotte morgen/formiddagstimer på Skei, der vi som tidligere år startet spannene som deltok i Gausdal Maraton 200 km. Været var upåklagelig og selv om den stakkars hørselen fikk kjørt seg kraftig gjennom 2-3 timer med konstant hundeglammel så kommer vi nok igjen og igjen som funksjonærer... Tidlig morgenrød og funksjonærer samles på Skei

Skeikampen alpinanlegg badet i morgensol

Vi har diskutert og snakket mye, frem og tilbake om hundehold, hvor mange hunder og hvilke hunder. Så har vi landet en beslutning. 10-11 hunder er nok, 13 er for mye. Vi skal ha plass i bilen uten å brette de dobbelt og vi skal begge ha glede av hundeholdet. I en mer selektiv kennel enn vår ville Cooper, Bela og Emil definitivt vært aktuelle omplasseringskandidater, men vi har nå "fredet" de to gutta grunnet litt bløthjertethet og noe fornuft da de begge innehar noen sider som ikke nødvendigvis bør "omplasseres"... Bela har lenge vært aktuell, hun er omgjengelig og blid og vil nok glede mange med sitt sjarmerende nærvær, så sant hun ikke må kjempe om oppmerksomheten med andre tisper for da er hun ikke nådig. Hun har gått mye på ski med Hans Petter denne vinteren og har gjort en strålende innsats i 2-spann med Tori. Og så har valget falt på Tori. Lille bråkebøtta som trekker som fy, elsker å sitte på fanget og ojer rundt rundt i løpegården smekkfull av energi. Hun er letthåndterlig og veldig koselig å ha rundt seg, best pelset av alle unghundene og 2 store blå glugger. Vi ønsker å selge henne til noen som kan bruke henne aktivt og får vi ikke til det er det ikke værre enn at hun blir her. Valget falt på henne først og fremst pga størrelse, hun er liten (52-53cm). Meg passer platesamlingen til HP, en grei måte å få bli her på :)

Foo blir. Hun gjør så langt en strålende innsats i spannet og vi har kjørt rundt og rundt på myrene og trent kommandoer, som enda ikke sitter helt...hun vil helst rett fra ... , men med hjelp av fader Muddy som har kraft nok til å dra henne i riktig retning går det bedre. Foo

Så var det Cooper da som fikk seg et bitt i foten etter en særdeles dårlig vurdering der han helt ut av det blå, men midt i all løpetidskaos, kastet seg over Muddy, med det resultat at han fikk alle hann bikkjene oppå seg. Det var de sosiale antennene da Cooper... Mens såret leget fikk han mange flotte turer løs i skogen. Han har alltid kunnet gå løs Cooper, løper sjelden mer enn 20 meter fra deg før han returnerer. Nå er han tilbake i spannet og inkludert i hann hund flokken igjen, dog holdes han strengt på sidelinjen...de er nådeløse disse bikkjene.... Cooper