You are either already subscribed or there was an error
Your entry has been submitted
Sorry, your entry could not be submitted
Mål og mening...
2009.11.01
Click here to add text
1
Halvsjuke og sjabre, har de tobente hangla seg gjennom helgen med de firbente foran ATV`n. Høsttrenig er egentlig ganske kjedelig, endeløse kilometer i mørket, frosne fingre som knapt klarer å holde gassen inne når det trengs og de samme gørre grusveiene, litt spenning om vi møter andre spann, en elg eller naboens settere, eller elgjegerne eller bikkja deres....MEN vi skal ha trente hunder til uendelige turer i fjellet, til koia som vi knapt har sett det siste året og kanskje kan vi leie hytte andre steder i fjellheimen. Dra på tur og atter dra på tur. Ingen valper som begrenser, nå er det helt og fullt opp til oss... Så har jeg kjempelyst til å kjøre Gausdalsfemila, det er 2 år siden sist, da var det møkkavær, regn og vind og Ozzy døde rett før start, min værste dag som hundeeier...Jeg vil kjøre 5-mila på vintersamlinga, misunnelsen var stor da jeg så spannene klatre oppover fjellsiden på vei mot de store høyder, mens jeg selv tusla med et firspann rundt på et jordet i Huskysprinten (det føltes som et jordet iallefall, ikke en bakke, bare rett fram og rett fram...)Håper på flere turer på Hardangervidda, det har vært fantastiske turer dit tidligere. Så dette sitter jeg å tenker på i høstmørket, mens snørra renner og snøen drysser ned på utsiden.
Vi gjorde unna dagens tur i lyset til en forandring, derfor litt bilder...
Jack ser inn i linsa etter bekkepassering. I år har ikke bekken skapt problemer for oss, bare klukket i vei i passe mengder med vann..
Click here to add text
Halvsjuke og sjabre, har de tobente hangla seg gjennom helgen med de firbente foran ATV`n. Høsttrenig er egentlig ganske kjedelig, endeløse kilometer i mørket, frosne fingre som knapt klarer å holde gassen inne når det trengs og de samme gørre grusveiene, litt spenning om vi møter andre spann, en elg eller naboens settere, eller elgjegerne eller bikkja deres....MEN vi skal ha trente hunder til uendelige turer i fjellet, til koia som vi knapt har sett det siste året og kanskje kan vi leie hytte andre steder i fjellheimen. Dra på tur og atter dra på tur. Ingen valper som begrenser, nå er det helt og fullt opp til oss... Så har jeg kjempelyst til å kjøre Gausdalsfemila, det er 2 år siden sist, da var det møkkavær, regn og vind og Ozzy døde rett før start, min værste dag som hundeeier...Jeg vil kjøre 5-mila på vintersamlinga, misunnelsen var stor da jeg så spannene klatre oppover fjellsiden på vei mot de store høyder, mens jeg selv tusla med et firspann rundt på et jordet i Huskysprinten (det føltes som et jordet iallefall, ikke en bakke, bare rett fram og rett fram...)Håper på flere turer på Hardangervidda, det har vært fantastiske turer dit tidligere. Så dette sitter jeg å tenker på i høstmørket, mens snørra renner og snøen drysser ned på utsiden.
Vi gjorde unna dagens tur i lyset til en forandring, derfor litt bilder...
Jack ser inn i linsa etter bekkepassering. I år har ikke bekken skapt problemer for oss, bare klukket i vei i passe mengder med vann..
2
Click here to add text
3
Meg in person
Click here to add text
Meg in person
4
Hvor mange hunder gjemmer seg i steinrøysa?
høsttrening er ...ja da
men egentlig er det morsomt også. Terskelen for å dra ut er litt høy, men når vi først er ute, er det gøy å se på bikkjene. Og især tenke at de skal lære et eller annet hver gang. Jeg forsøker lære dem å være stille ved oppstart: her er åsssen det gikk:
Satte alle 9 ut, pent og rolig. Tana, som har hatt løpetid, var med de siste to treningene uten problemer, satte henne ved unge bardu, og gikk for å hente Racer og Tipp. BRØØØØØL. Bardus hopper på Tana, paring i løpet av 60 sek., alle de andre frenetiske, liner og seler tygges i en fart over hele 9-spannet, alle bråker infernalsk, Tipp vræler.....jeg står med en hund i hver hånd......og Tana skriker og ynker seg.
Stille.....ble det etter at de hadde hengt sammen ca 7-8 min.
Og da de to slapp, dro vi ut.
Man lærer man lærer.
